Hvorfor svarer ikke foreldrene på telefonen?

Jeg prøver å ringe en familie som har søkt om plass på Lovsangshjemmet. Nok en tenåringsfamilie der mor er 18 og far 15år med to barn. Vi drar på besøk og får høre at her en dag forsvant mor og nå har far fått seg jobb. Derfor tar han ikke telefonen. Ingen logikk i denne setningen jo da. Far tar ikke telefonen fordi han er redd han nå må bidra nå som han har fått seg jobb. Bestemor stiller opp som i så mange andre familier i slummen her i Bangkok. Men det er ikke lett for hun deler hus med 16 andre. Familieforholdene her er kompliserte. Huset har ikke vinduer bare en glugge, ingen kjøkken. De har et lite bad med et ødelagt toalett som alle 17 må bruke forsiktig. Når de sover ligger de tett i tett på gulvet på matter. Når alle sover er det ingen gulvplass igjen. I huset bor 10 voksne og 7 barn. Ingen har jobb. Bestemor går til tempelet for å prøve å få mat der. Det er neste 40 grader og veldig varmt i huset. Lærerne på Lovsangshjemmet går på hjemmebesøk til alle barn som søker plass i barnehagen. Dette for å finne de familiene som trenger det mest. I dette huset var vi aldri i tvil her trenger de barnehageplass og annen hjelp. Vi tar imot 4 barn fra dette huset. Dette huset har nok ikke anledning til å betale noe for barnehageplassen.

Barehageåret er omme og noen av barna skal slutte på Lovsangshjemmet småbarnsbarnehage og fortsette i trygge omgivelser på Immanuel daghjem. Men for noen er reiseveien opp dit for lang og kostbar. For mange er 10 kr om dagen  så mye at de blir tvunget til å finne et annet alternativ enn Immanuel. Ofte er dette de barna som hadde trengt det mest. Har vi gjort nok for dem? Vi får håpe at de to -tre årene på Lovsangshjemmet har vært en oase, ett fristed der de har fått trygghet og kjærlighet som hjelper dem videre i livet.

Hvorfor ønsker så mange å komme til Lovsangshjemmet og Immanuel? Hvorfor velger de drømmen om en fremtid. Dette spørsmålet stiller vi ofte når vi er på hjemmebesøk. «Fordi dere kristne ikke slår og fordi dere behandler jentene våre med samme respekt som guttene» er gjerne svarene vi får. I barnehagene får de oppleve trygghet og kjærlighet. Her får de lære engelsk, data og musikk. Her får de mulighet til å lære og utvikle seg. Ungene får sunn og næringsrik mat i barnehagen, de får sove og vi dusjer og skifter klær før de går hjem. Når barna er blitt for gamle til å gå i barnehagen kan de komme til lovsanghjemmet på ettermiddagen (SFO) her kan de få lekse hjelp, lære engelsk og leke. Lære data, musikk og sport. Vi ser at de barna som er i våre prosjekter lenge er de barna som går på skole lenge. De som går på skole klarer seg mye bedre videre i livet. Mange i slummen slutter skolen allerede etter tredje klasse.

Takk for at dere er med å støtte dette viktige arbeidet slik at flere barn i slummen kan få drømme om en fremtid.