tirsdag 10. mars 2015

Immanuel daghjem før og nå


Immanuel daghjem ble startet opp i 1977 av en norsk misjonær. Målet var å hjelpe fattige barn som bodde i slumområdet like ved. I begynnelsen så jobbet det misjonærer fast i barnehagen, men etter en stund så tok de lokale over. I mange år ble barnehagen ledet av Kruu Chummenard, og mange av dere hjemme kjenner henne gjennom besøk i barnehagen. Hun begynte som assistent i barnehagen, men det tok ikke lang tid før hun steg i gradene, da hun viste seg å ha gode lederegenskaper. Hun sluttet å jobbe i barnehagen i fjor, da hadde hun jobbet der i over 30 år. Kruu Sukanya (kruu O), som også en erfaren lærer fra Immanuel, overtok da som leder.

Samfunnet her i Thailand har forandret seg mye gjennom årene. Da Immanuel daghjem ble startet opp så fantes det så og si ikke noen barnehager i området, mens nå er det blitt mer og mer vanlig. Vi ser også en forandring når det gjelder barna som går i barnehagen, flere og flere av barna som går hos oss nå kommer fra middelklassen (lavere middelklasse) og ikke fra de fattigste familiene.

NMS har siden starten av vært en av viktigste støttespillerene til barnehagen, og vi gleder oss stort over å se alt det gode som har skjedd i barnehagen gjennom alle disse årene.
Vi gleder oss over alle de barna som gjennom barnehagen får og har fått en god og trygg plass å være, hvor de får og har fått møte lærere som gir de omsorg og trygghet og hvor de får og har fått en god forberedelse til skolestart. Vi møter mange igjen, nå som foreldre, da de kommer for å søke om barnehageplass for sine barn.

Vi er stolte av barnehagen, og vi misjonærer som jobber der eller har jobbet der elsker denne plassen hvor vi møter så mange flotte levende glade barn, og hvor vi møter lærere som er engasjerte i det de holder på med og som inkluderer oss i sine felleskap.
Og dere kan være stolte sammen med oss! For svært mange av dere har trofast støttet Immanuel daghjem i mange år og har gjennom det bidratt til at langt over 1000 barn i Klong Toey slummen har hatt gode barnehageår i  
Immanuel daghjem og fått en god ballast med seg videre i livet.

Likevel så må vi (den lokale kirken og NMS) tørre å stoppe opp og spørre oss selv:
Hvor er vi nå? Og hvor vil vi når det gjelder det diakonale arbeidet i Thailand?

Vi ser at kirken vår er liten og har begrensede midler, og vi ser at det er økonomisk krevende å drive en barnehage. NMS ønsker at den lokale kirken skal bli mer bærekraftig, noe som er i tråd med det kirken selv ønsker, så om barnehagen skal fortsette som før så er det helt nødvendig å tenke nytt når det gjelder drift, slik at den kan bli mer bærekraftig.
Vi ser at myndighetene tar mer og mer ansvar for å gi barn i denne aldersgruppen et barnehage- og førskoletilbud, spesielt fra barna er fylt 4 år. Vi ser nå at det er flere andre barnehager for barn i den aldersgruppen i området hvor Immanuel daghjem ligger.

Så hva skal vi gjøre? Skal vi fortsette som før? Skal vi forandre på aldersgruppen i barnehagen? Kanskje vi skal ha en privat kristen barnehage som gir inntekter til kirken? Eller skal kirken satse på noe helt annet en barnehagedrift i fremtiden? Kanskje er det å gi ut skolestipend en løsning? Mange spørsmål....

Vi er nå inne i en prosess her i Thailand hvor NMS i samarbeid med diakoniavdelingen og kirkeledelsen har gitt to personer (en av dem undertegnede) i oppgave å se på Immanuel daghjem (i tilegg til Immanuelhjemmet og Lovsangshjemmet) i forhold til samfunnet (nytteverdi), bærekraft, mulighet for lokal finansiering og i forhold til ELCT og NMS sine mål for det diakonale arbeidet. Tanken er at en rapport vil ligge ferdig innen 2015.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug