Hvert år så drar vi som jobber på Lovsangshjemmet på hjemmebesøk til alle barna i barnehagen, for å se hvordan de har det hjemme og for å bli litt bedre kjent med familien deres. Dette er dager vi ser fram til samtidig som vi vet at en del av det vi vil møte kan være vanskelig å godta.
I år begynte vi besøkene i eksotiske omgivelser. To av barna våre bor på andre sider av elva, og for å besøke de så må vi ta båt. Etter en liten båtreise på noen minutter var det som å komme til en annen verden, her var det hus som stod på stolper på vannet, små stier i grønne omgivelser (se bilde nederst på bloggen). Det var få biler, de fleste syklet eller kjørte på motorsykkel. Barna våre bodde enkelt. Begge familiene bodde på ca 9 kvadratmeter, men bodde sammen med foreldrene som hadde jobber begge to (dårlig betalt, men sikker inntekt). De to neste dagene så besøkte vi barna i nabolaget til Lovsangshjemmet og til Immanuel kirke. Det som ble veldig tydelig for oss nå i år er hvor uheldig disse lange feriene vi har på Lovsangshjemmet er for barna våre. Vi har i flere år fulgt samme årsplan som Immanuel daghjem, men ser vel at det er noe vi ikke kan fortsette med da det går utover livskvaliteten til mange av barna våre. I de familiene hvor foreldrene jobbet så var det vanskelig å få hverdagen til å gå opp når du har et barn hjemme. De fleste av foreldrene har bare ferie i en uke. I to hjem så jobbet foreldre/foresatte nattevakt og for at de skulle få mulighet til å sove på morgenen så slo de barna sine slik at de var stille og holdt seg i ro. I et par familier så oppholdt barna seg inne i et lite rom på 6-9 kvadratmeter fra de stod opp til i 5-tiden på kvelden. I de tilfellene hvor foreldrene/en av foreldrene ikke jobbet, opplever vi at barna då må være sammen med den av foreldrene som ikke jobber og som da gjerne var narkoman. Og det var nettop det med feriene som foreldre tok opp da vi spurte de hva de ønsket skulle bli bedre på Lovsangshjemmet. Vi som jobber på Lovsangshjemmet vil nå sette oss ned for å finne ut hvordan vi kan møte foreldrene på dette. Foreldrene gav utrykk for at de er godt fornøyde med barnehagen og lærerene fikk veldig gode tilbakemeldinger i år. En tante som tok seg av 5-7 tantebarn hele tiden fortalte at hadde det ikke vært for Lovsangshjemmet så hadde nok lille P vært veldig underutviklet/handikappa i dag. Denne lille gutten hadde fra han var 1 måned til 7 måneder blitt forlatt av moren hele dagen, jeg forstod det sånn at moren var narkoman og var ute for å skaffe narkotika. Tilslutt var det noen naboer som reagerte på gråting og det endte med at denne lille gutten flyttet til tanten. Da han kom til henne var han ikke i stand til å gjøre noe, han bare lå der fortalte hun. Han begynte hos oss da han var ca et år, og det første halvåret så grein han stort sett hele tiden, og ville bare sitte på et fang. Men han fikk daglig stimulering og har nå utviklet seg på en god måte. Han bærer fortsatt preg av å ha hatt en vanskelig start på livet. Han var heldige han gutten, som hadde en tante som bryr seg og et Lovsangshjem i nærheten.
"5-8. april 2014 hadde vi årets øvelsesleir for orkesteret i Immanuel. Også i år leide vi et hus på Jomtien sør for Pattaya. Det er det samme huset vi har brukt fire år på rad, så nå føler vi oss nesten som hjemme når vi kommer dit. Vi var 19 personer som reiste og huset har ikke på langt nær så mange sengeplasser, men hva gjør vel det? Så lenge det er plass på gulvet og vi har med ekstra tepper, puter, tallerkener, skjeer og noen store gryter, så fungerer det veldig bra... " Les mer om denne leiren på Solveig sin blogg www.solveigjohannessen.blogspot.com 
