Jul og julefeiringer er over, og et nytt år venter. Familien og jeg dro til fjells i romjula og hadde flotte dager der, men før det så var det en måned med JUL! Julen er et stort høydepunkt for kristne thaier og fra første desember og fram til lille julaften var det full fart hele tiden; julefester, julekonserter, juleavslutninger etc. Jeg har fått med meg mye, men ikke alt. Den festen jeg kanskje hadde gledet meg aller mest til var festen under motorveien, festen vi arrangerer for folk i Lovsangshjemmets nabolag. Den dagen var det aktivitet fra morgen
til kveld. Jeg kom ned til Lovsangshjemmet halv ti på morgenen og da var allerede de som skulle lage mat til kveldens fest i full gang med å forberede mat, det var noen naboer med hjelp fra lærerene våre som hadde ansvar for å lage mat. En halv time senere samlet noen av oss seg borte på lekeplassen for å dele ut ris til de eldre i nabolaget. 70 poser med ris ble delt ut, samtidig med et julekort laget av barna på Lovsangshjemmet. Det er alltid så kjekt å få være med på, godt å kunne ære de gamle litt, mange av de står på for fullt, for å hjelpe barna sine og barnebarna sine, noen passer på barnebarna på dagtid, mens mange har fullt ansvar for de og må i tilegg til å passe barnebarn også jobbe for å livnære seg og sine. Etter hvert så kom ungdomsgruppa i kirken ned til Lovsangshjemmet. De hadde ansvar for å lage i stand til festen på kvelden, rigge opp musikkanlegg, pynte scenen etc. Kunst som barna har laget på Lovsangshjemmet ble hentet fram og ble brukt som dekor. Og klokken fem så begynner lekeplassen å fylles opp av feststemte mennesker.
Alle blir oppfordret til å ta med talerken hjemmenfra (for å slippe å bruke engangsutstyr og på den måten spare miljøet for litt søppel). Maten blir fort spist opp, vi kunne godt ha laget mer mat, men det er alltid vanskelig å beregne mat når det ikke er påmelding...Etter mat begynte underholdningen, både ungdomsgruppa fra kirken vår og barn fra Lovsangshjemmet underholdt. Innimellom ble det trukket ut gevinster (alle fikk utlevert ett lodd hver). Gavene til alle barna var i år bestilt fra Amerika og var desverre ikke kommet frem til juleferingen, derfor vil de bli delt ut nå under Barnas dag i januar. Gamlebiskopen vår var også med og hadde en liten andakt. En fin kveld ble det :-)
Dagen etter fortsatte vi feiringen, da var det fest for begge barnehagene våre. Kirken var stappfull den dagen, mange av oss fikk bare ståplass. Foreldrene hadde stilt opp for å se sine håpefulle opptre. Barna hadde øvd lenge og var kjempeflinke. Veldig fin feiring dette også. Og sist men ikke minst så var det tid for den store Julefeiringen i kirken, det var på lille juleaften. I år var kirken vår Immanuel stappfull. Et stort høydepunkt var det da far til tre av våre jenter (de ble døpt for mange år siden) og lillebroren deres ble døpt. "Nå er vi en kristen familie", skreiv eldstejenta Namphung på facebook siden sin. I tilegg så ble en liten jente som har gått fast på søndagskolen lenge døpt. Etter gudstjenesten var det fest, og barne- og ungdomsarbeideren vår Muk ledet den, han er veldig morsom og både barn og voksne hadde det veldig kjekt.
Studenten
N kommer fra fjellene i Nord Thailand. Der har hun vokst opp sammen med mor,
far og fire søsken. Foreldrene hadde ingen utdannelse og livnærer seg med å ta på seg
ulike småjobber i nærområdet. De hadde et stort ønske om at barna skulle få mulighet til en
utdannelse og kom tidlig i kontakt med kirkens familieutviklingsprojekt (stipend for fattige barn).
Gjennom dette prosjektet har alle barna i familien fått støtte til utdannelse og foreldrene
kan nå glede seg over at nesten hele søskenflokken har fullført en bachelordegree.
N har i
alle år stått på og kan nå glede seg over å ha fått et doktorgradstipend innen vitenskap, hun er nå begynt på dette studiet. Hun mottar også en månedlig støtte på ca 1500 kr noe som er
nok til å livnære seg selv mens hun studerer.
"Stipend for fattige barn" er et av de
prosjektene som ligger under "Barn og utdanning". Hvert år
får nærmere 400 barn/ungdommer støtte til utdannelse gjennom dette arbeidet. Barn som er med i prosjektet kan få støtte
helt til de er ferdig med en bachelordegree. De minste barna i prosjektet, som
er i alder 0- 3.5 år får støtte til melk da melkepulver er veldig dyrt her i
Thailand. Det er tre ansatte i prosjektet (på bildet til venstre) og en av oppgavene deres er å besøke barna hjemme og på skolen, prøve å veilede
og oppmuntre studentene og familiene deres til å fokusere på at barnet skal ta
seg en god utdannelse.
