mandag 14. november 2011

Flommen i Thailand


Kirken vaar her i Thailand (ELCT) har naa vert ute to ganger med hjelpesendinger, jeg har desverre ikke vert med paa noen av de siden vi har vert evakuert (og fortsatt er det, men naa er jeg i Bangkok i nerheten av skolen til guttene). Misjonerkolega Anne Brit Hatleskog er med i styret som planlegger hjelpearbeidet. Hun skreiv dette innlegget etter de hadde vert paa besok i en menighet som hadde store problemer pga flommen.

Rett nord, men innenfor stor-Bangkok ligger Prathum Thani, "lotusblomstens by". Gjennom Prathum Thani renner Chao Praya-elva, og distriktet har fått mer enn sin del av vann de siste ukene.

Kirka vår her i Thailand (ELCT) har hatt kontakt med en lokal menighet i dette området. Presten Prasit fortalte at de hadde det vanskelig, så tirsdag reiste vi ut på besøk.

Kan du, kjære leser, tenke deg ei gate med 1 meter høyt vann? En skole der lekeplassen er et digert basseng, med vann til armene på en voksen? Kan du tenke deg at eneste mulighet til å komme ut herfra er å gå en kilometer i dette vannet? Et vann der søppelet flyter, godt blandet med kloakk og der parasitter (og slanger!) kan herje fritt? Det er virkeligheten for hundretusener av mennesker i Thailand nå. Jeg har nå vært der; Jeg har gått i brunt vann til over midjen, kjent luktene, snakket med menneskene som bor der, sett ungene, og kjent bittelitt på redselen når vannet stiger for hver time.

Men, vi reiste derfra utpå ettermiddagen, mens det ennå var dagslys. Vi reiste hjem til en dusj og vaskemaskin, til varm middag og ei seng. De mange hundre fremmedarbeiderene, fra Laos, Kambodsja bl.a. som bor rundt kirken til pastor Prasit har ingen steder å reise. Når fabrikken de jobber på nå har stengt har de heller ikke lønn, og ingen mat å spise.

I morgen (fredag) reiser vi tilbake med hjelpeforsyninger. I dag samles ELCT for å pakke ris, vann, nudler, såpe og medisiner. Takk for din støtte!