tirsdag 28. mars 2017

Lovsanghjemmet er så mye mer enn en barnehage

 På Lovsangshjemmet møter barna noen som bryr seg når ingen andre gjør det.


 Da jeg kom ned i barnehagen fortalte  Sao hovedlæreren der om lille Teen. Han hadde hatt ørebetennelse lenge. Foreldrene gjorde ingenting med det. De visste av erfaring at de falske medisinene hos gratis legen ikke hjelper. Hvis man går med ørebetennelse for lenge blir man til slutt døv, så her måtte vi gjøre noe. Sao fortalte at han hadde vært syk i tre uker og at barnehagen hadde tatt han med til den private legen i slummen. Der hadde han fått medisiner, men foreldrene gav ikke gutten medisinene og han ble bare verre. Teen bare griner og kaster opp. Han har sluttet å leke. Den private legen sier at gutten må til sykehuslegen.

Vi dro på hjemmebesøk til mammaen til Teen for å spørre om lov til å ta han med på sykehuset. Hun var ikke hjemme, men søsteren på 3 var hjemme... alene. På kroppen ser vi masse slagmerker etter mamma og bestemor hadde slått henne med kleshengeren igjen. Green gikk på Lovsangshjemmet i fjor men er blitt for gammel og skulle ha flyttet over til Immanuel dag hjem, men ingen har tid/initiativ til å følge henne opp dit. Planen var at hun skulle være hjemme alene til hun ble 4år og kunne starte i offentlig barnehage på skolen.

Vi tok gutten med til et sykehus. Legen på sykehuset ble så rørt av historien til denne syke lille gutten og tenårings- mammaen som ikke bryr seg at han valgte å ikke ta betalt for annet en medisinene.
 
Nå er Teen frisk og rask og koser seg i barnehagen. Storesøster får også gå på Lovsangshjemmet frem til hun kan starte i offentlig barnehage. Hjemme får de lite, men Lovsangshjemmet er deres fristed. Her er de trygge, får mat og kan få tid til lek og læring.


Ved å støtte prosjektet er dere med å la barn som Teen og Green få drømme om en fremtid.

mandag 27. februar 2017

Lovsangshjemmet skal utvides!

Lenge så har vi hatt ventelister på Lovsangshjemmet, og nå kan vi endelig snart gjøre noe med det- for vi skal nemlig utvide!

Den store evalueringen av prosjektene våre som ble gjennomført i 2015 viste tydelig at Lovsangshjemmet spiller en viktig rolle i nærmiljøet. Alle vi intervjuet i evalueringen, inkludert leder for området, biskop i ELCT, foreldre, lærere etc var enige i om at det fortsatt var et stort behov for en småbarnsbarnehage i dette slumområdet.

Lovsangshjemmet mottok i fjor en pengegave som gjorde det mulig å kjøpe nabotomta, og vi vil nå i år begynne bygging av en ny toetasjers bygning. Dette vil gjøre det mulig å ta imot enda flere barn i barnehagen vår.  Vi synest dette er utrolig kjekt for det vil bety at enda flere barn i slummen kan tilbringe hverdagen sin i vår lille "oase" . Her møter de lærere som gir de omsorg og kjærlighet. De får undervisning som forbereder de til førskolen på den lokale skolen og de får sunn mat, melk og hvile og masse tid til lek!

Det å drifte en større barnehage vil kreve flere midler og vi oppfordrer alle dere der hjemme til å støtte oss og få andre til å støtte oss også- for at barn i slummen skal få en god hverdag og en drøm om en bedre fremtid.








Hilsen Anne Storstein Haug
NMS misjonær i Bangkok


fredag 13. januar 2017

Vi skal på tur





Vi har lært om fisker og sjødyr i lang tid og nå er endelig dagen her, vi ska på tur til akvariet. Alle har møtt opp og mange mødre har spurt om vi ikke trenger hjelp på turen. De vil jo så gjerne være med å oppleve akvariet de også. Ingen har vært der før, ikke lærerne heller. Vanligvis er det alt for dyrt, men denne gangen har vi forhandlet oss til en god pris. Alle er superspente og glade for at tidligere volontører har hjulpet oss med litt ekstra midler.

At selve bussturen skulle bli så spennende hadde jeg aldri tenkt på. Jeg satt i bussen og hørte på når ungene med stor overraskelse så den vakre parken og jubel rop etterhvert som husene ble høyere. Se se en trapp som beveger seg. Margrethe er det Skytrainet som vi ser der? Da vi kom inn i bygningen som akvariet ligger i ble glassheisen nøye studert. Opp ned opp ned. Vi måtte stoppe rulletrappen da vi skulle ned, ingen turde å gå på. Ungene hadde opplevd uendelig mye lenge før vi var kommet frem. De minste satt tett i tett i NMS sin minibuss. Vi hadde lært fra i fjor hvor redd de var for storbuss. Veldig skummelt å sitte i buss for første gang.

Akvariet turen ble ivrig foreviget av lærerne med "selvfi'er" både her å der.  Smilene gikk nesten rundt denne dagen. Her fikk de se, lære og oppleve en helt ny verden. Tilslutt hadde vi lunsj rett ved hai-tunnelen. Før vi returnerte til barnehagene med utslitte, fornøyde og sovende unger.



Den største glede en kan ha er å gjøre andre glad.




Spørsmålet jeg stiller forstår Fa først ikke." Lurer du på hva jeg ønsker meg? " sier hun. "Ja, hvis du kunne velge hva har du lyst på?" svarer jeg. Dette er første gang noen spør. Vi har tatt bilde av alle ungene og de har skrevet ned hva de ønsker seg. Elevene på en internasjonalskole her i Bangkok har tegnet engler og nå limes ønske og bilde på en og en engel som blir hengt opp på juletreet i skolens inngangsparti. Hver familie tar med seg en liten engel hjem og kjøper en gave til disse små englene nede i slummen.
 
Spenningen er stor. "Tror du de leser og husker hva jeg ønsket meg?" sier Fa. Hun ønsker seg aller mest en Barbie dukke. Vi teller ned til siste dag i barnehagen før jul. Da skal gavene komme.
 
Dagen er kommet. Da lærerne kommer på jobb denne dagen er det kø utenfor kontoret. Ingen vil komme for sent. Er gavene her, får jeg det jeg håper....
 
De står fint oppstilt og venter spent. Først de minste.
 
Barnesmil, hopp, glede, de kastet seg rundt halsen min.
Ja, etter å ha fått vært julenisse i barnehagene kan julen bare komme. Nå har jeg fått sett og kjent på ekte glede og takknemlighet.





torsdag 24. november 2016

Opplæring og kompetanseheving

Et mål vi har satt oss i Diakoniavdelingen her i kirken vår er å heve kompetansen til de som jobber i de ulike prosjektene. I barnehagene er vi nå kommet godt i gang med dette, mye pga en engasjert lærer fra Patana internasjonale skole, skolen som veldig mange misjonærbarn har gått på, helt siden 1970 tallet.

Patana har over 2000 elever og driver med mye sosialt arbeid (charity). Første trinn (tilsammen 8 klasser) har valgt ut Lovsangshjemmet som et av sine sosiale prosjekt, dette har  de gjort siden sønnen min Chalom gikk i 1. klasse (han går nå i 5. klasse). De har bidratt med mye penger disse årene, blant annet til oppussing av Lovsangshjemmet. I år hadde vi fått en ny kontaktperson i 1. trinnet; Miss Robine. Hun lurte på om det var noe mer vi trengte enn bare penger, og det gjorde vi jo!!! I barnehagene våre har vi mange gode medarbeidere, men nesten ingen er utdannet for å jobbe med barn, derfor trenger vi veldig noen som kan lære oss noe om det å jobbe med og blant barn og som kan vise oss gode pedagogiske aktiviteter.

Det første vi gjorde var å spørre de ansatte i barnehagene våre hva de ønsket å lære mer om. Deretter så satt vi ledere/veiledere sammen og laget en liste over hva vi mente de ansatte trengte opplæring i- tilsammen ble dette en veldig lang liste som ble sendt over til Miss Robine.

Vi ble så invitert på besøk til Patana for å lære mer om hvordan de jobbet der. Alle kom tilbake veldig inspirerte, og såg at det var masse av det de gjorde, vi også kunne gjøre. Vi satt så sammen og såg igjennom alle bildene vi hadde tatt da vi var på besøk, og alle fikk i oppgave å forberede og gjennomføre en oppgave hver som  de skulle gjennomføre i barnehagene våre.

Det neste var at 6 lærere fra Patana sammen med noen barn, kom til Lovsangshjemmet og hadde praktisk undervisning i hvordan vi kunne bedre relasjon mellom barn og voksne, og hvordan vi kunne jobbe med finmotoriske aktiviteter på en gøy måte (de hadde også med masse utstyr til å gjennomføre aktivitetene som barnehagene fikk beholde etterpå). Vi hadde også invitert noen av barna fra barnehagene våre med på dette, for at læringen skulle bli så praktisk som mulig og lett å forstå. (Dette året jobber vi spesielt med finmotorikk og grovmotorikk i barnehagene våre).

Lærerene våre og deres lærere hadde også god tid til å snakke sammen etterpå.

Tilbakemeldingen fra seminaret/læringen var veldig god og vi håper dette er starten på et videre samarbeid mellom Patana og Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem også når det gjelder opplæring/undervisning.






Vennlig hilsen Anne Storstein Haug
NMS misjonær og diakoniarbeider 

onsdag 2. november 2016

Drømmer som ble oppfylt

Drømmer kan være så mye forskjellig.  Her i Thailand drømmer vi også, barna i slummen drømmer, fattige ungdommer på Immanuelhjemmet drømmer, unge mødre på Nådehjemmet drømmer også. Vi i NMS ønsker å være med å fylle opp noen av disse drømmene. Derfor kaller vi også prosjektene vi er med å støtter "Drømmen om en fremtid".
            
  lørdag var jeg på konsert. Jeg hadde invitert G, min første engelskelev på Lovsangshjemmet med meg på konserten. Hun kom feiende flott inn i konsertlokalet, kommuniserte med meg på flytende engelsk, hun forteller om jobben sin i det internasjonale firmaet hun jobber i og forteller den gode nyheten om at hun er innvilget et års visum til Australia. G bor under motorveien, hun er nærmeste nabo til Lovsangshjemmet, moren selger te i nabolaget og faren er vaktmester. G fikk pga Lovsangshjemmet, sin egen sterke vilje og ønske om utdannelse og foreldre som støttet henne oppfylt drømmen.
Konserten vi var på var i et flott konsertlokale. Musikerene var fra slummen, de er medlem av Immanuel Musikkskole. Fem musikere fra Kristiansand symfoniorkester var med på konserten, i forkant hadde de hatt "workshops" sammen med musikkskolen. 
Ton- en tidligere elev, nå fulltidsarbeider i musikkskolen var den store stjerna. Det var veldig rørende å se filmen de viste, der han tar oss med under motorveien, hjem til der han bor og bort til Lovsangshjemmet, der de hele startet for mange år siden- der var han aktiv på fritidsklubben, etterhvert så var det fiolinundervisningen som opptok mesteparten av tiden. Han fortalte også om muligheten han fikk til å studere på et annerkjent musikkuniversitet i byen. Etter filmen var vist så kom han gående inn i konsertsalen, tar opp dirigentstaven og dirigerer orkesteret. En sterk opplevelse for alle, og kanskje spesielt for oss som har fulgt han i alle år.
            Dette er dere med på og vi vil at dere skal glede dere sammen med oss.

Gjennom det vi gjør ønsker vi å være med å oppfylle drømmer, være med å bidra til at barna får en bedre hverdag og en god fremtid. Vi ønsker at barna i slummen skal oppleve Guds kjærlighet.

Vennlig hilsen
Anne Storstein Haug
Diakoniarbeider i Bangkok